Styret fikk utarbeidet en rapport om byggets tilstand. Rapporten er fra februar 2015 og ble formidlet til alle seksjonseiere. På grunnlag av denne rapporten ble det fremsatt to forslag til finansiering av nødvendig vedlikehold av bygget. Det var opprinnelig forslag om å låne NOK 20.000.000,- subsidiært NOK 10.000.000. Det siste forslaget ble vedtatt med overveldende flertall. Dette er ikke hele bildet – men en vesentlig del av det.
Låneopptak på NOK 10.000.000,- årsmøtets vedtak. I følge både rapporten – og styrets fremstilling var bygget på dette tidspunktet i dårlig stand. Rapporten kommer med noen klare anbefalinger. Dette gjelder særlig FDV-dokumentasjon, service på ventilasjonsanlegg og sist men ikke minst å få tettet gjennomføringer fra garasjeanlegget til leilighetene over – dette i tilfelle brann. Det er også skader på taket. Utbedring av dette er ikke store kostnader. Mange av de nødvendige tiltakene ble ikke utført. Det er flere styrer som har forsømt seg her. Det vil komme et eget innlegg om dette.
Hva ble pengene brukt til: Pengene ble for en stor del brukt til unødige tiltak. Riktignok ikke bortkastet, men unødvendig. Under følger noen eksempler:
| 1) | Bytte av hovedtavle. | Ikke nødvendig. |
| 2) | Maling av oppganger og fellesarealer. | Ikke nødvendig |
| 3) | Nytt gulvbelegg i oppganger og fellesarealer. | Ikke nødvendig |
| 4) | Riving av søppelskur. | Bortkastet |
| 5) | Felles brannvarslingsanlegg. | Ikke nødvendig |
| 6) | Fjerning av gjerdet. | Ikke nødvendig |
| 7) | Garasjeanlegget – sluse ved heisen. | Bortkastet. |
| 8) | Ny himling i garasjeanlegget og bodanlegg. | Ikke nødvendig. |
Tiltak 1 – bytte av hovedtavle. Hovedtavlen er husets opprinnelige. Den er plassert i et brannsikkert rom . Huseiernes landsforening opplyser følgende: Det er ikke påbud om oppgradering av hovedtavlen. Tavler med skrusikringer er fortsatt lovlige. Det anbefales termofotografering annethvert år – særlig under årstiden med stor belastning. Altså var dette ikke bortkastet – men unødvendig.
Tiltak 2 – maling av oppganger og fellesområder. Dette var helt unødvendig. Ikke mange årene siden ble oppgangene og fellesarealene malt. Det hadde vært nok med noe flekking.
Ikke bortkastet – men unødvendig.
Tiltak 3 – nye gulvbelegg. Gulvene er jevnlig blitt renset og bonet. Det hadde vært nok med samme behandlingen. Ikke bortkastet – men unødvendig.
Tiltak 4 – riving av søppelskur. Argumentasjonen for dette tiltaket var at søppelbodene ble brukt som toalett og til overnatting av romfolk. Ellers var bodene i god stand. Løsningen hadde vært å låse dørene og videre; å sette inn luker for innkast. I stedet ble det, korrekt nok, søkt Plan og bygningsetaten om riving. Det var store omkostninger forbundet med dette. Tiltaket var helt bortkastet.
Tiltak 5 – felles brannvarslingsanlegg. Huseiernes landsforbund opplyser at det ikke er krav om felles brannvarslingsanlegg. Allikevel ble det brukt store summer på felles brannvarslingsanlegg – til og med i bodanlegget i kjelleren. Dette tiltaket er ikke bortkastet – men unødvendig.
Tiltak 6 – fjerning av gjerdene rund grøntområdene. Gjerdene ble satt opp for å beskytte grøntområdene mot for stor belastning ved bruk. Områdene ble jevnlig vedlikeholdt med vanning, gjødsling, klipping, påfyll av jord og såing. Gjerdene hadde behov av vedlikehold men gjorde stor nytte. Tiltaket var totalt bortkastet.
Tiltak 7 – Sluse ved heisen. Tiltakene i garasjeanlegget var ikke så omfattende at det ville utløse oppgradering til dagens standard. Tilgangen til heisen fra garasjeanlegget ble godkjent av plan og bygningsetaten da huset ble bygget i 1985 – 1985. Tiltaket er dermed bortkastet.
Tiltak 8 – ny himling i garasjeanlegg og himling i bodanlegg. Det var nødvendig å få sjekket og tettet rørgjennomføringer fra garasjeanlegget til etasjene over. Videre var det nødvendig med merking av vannrørene til de forskjellige oppgangene. Men, var det nødvendig å rive hele himlingen for å montere nytt. Kunne ikke den gamle kompletteres? Og videre, er det pålegg om himling og brannavrsling i bodanlegg. Det var store omkostninger med dette tiltaket – som for det meste fremstår som unødvendig.
| Fra regnskapet – langsiktig gjeld pr. 31/12 2014 – 2023. | |||
| 2014 | Kr. 2.171.485,- | ||
| 2015 | Kr. 2.078.371,- | ||
| 2016 | Kr. 7.238.645,- | ||
| 2017 | Kr. 11.568.657,- | ||
| 2018 | Kr. 11.098.203,- | ||
| 2019 | Kr. 10.613.015,- | ||
| 2020 | Kr. 9.754.934,- | ||
| 2021 | Kr. 8.790.623,- | ||
| 2022 | Kr. 8.067.850,- | ||
| 2023 | Kr. 7.417.233,- |
Det meste av dette er ikke nevnt i tilstandsrapporten fra 2015. Lånet ble tatt opp for nødvendig vedlikehold.
| Dokumenter. 2015.04.07 Referat fra ordinært årsmøte 2015. |
S.E. & O.